Enkel rabarbra pai

Jeg forsøker å bli flinkere til å spise etter sesong. Hvert år legger jeg til nye oppskrifter og øker mitt repertoar. Å lage rabarbra-pai i mai har blitt en tradisjon. Her kommer min enkle oppskrift, jeg serverer den rett fra bakeformen.

Ingredienser

• 5 dl rabarbra (ca. 4-5 stk stilker, litt avhengig av lengde og tykkelse)

• 1 ss potetmel

• 1 dl sukker

• 1 dl mel (jeg bruker speltmel)

• 100 g smør

• 0,5 dl havregryn

• O,5 dl sukker

• 1 ts kanel

Vask rabarbrastilkene og kutt dem i små biter. 

Ha sukker, potetmel og rabarbra i en bolle og bland til det tørre er jevnt fordelt på rabarbraen. Fordel rabarbra blandingen i en smurt form.

Smuldre smør med fingrene i det tørre, bland godt. Fordel blandingen jevnt du klarer over rabarbraen som et lokk.

Nå kan du steke paien midt i ovnen (eller airfryer) på 190 °C over- og undervarme, ca. 30 minutter.

Oppskriften har jeg komponert selv, litt usikker på om det ville blitt bedre med litt bakepulver røra?

Jeg foretrekker å lage mat som er enkel, helst skal det være så enkelt at man kan gjøre det på slump. For meg kvalifiserer oppskrifter som baserer seg på desilitermål, kopper og f.eks. spiseskjeer eller teskje. Må jeg ta frem vekta blir det for «avansert».

På denne måten blir det enkelt å plutselig bake et godt brød eller kake på en tilfeldig hytte, feriehus eller airbnb som mangler et godt utstyrt kjøkken. Bakgrunnen for at jeg startet bloggen er at jeg ønsket et sted å kunne finne tilbake til mine enkle oppskrifter år etter år. Å finne tilbake til en tilfeldig oppskrift på internett er nærmest umulig, så dette blir min personlige kokebok.

Dette er en av mine nemesis… jeg har aldri fått skikkelig dreisen på gulrøtter. Mye pga at jeg hele tiden anlegger nye bed og alltid dyrker på «skrot» og hageavfall. Gulrøtter trenger dyp jord.

I 2026 gjorde jeg et nytt forsøk, i drivhuset har jeg dyp og god jord i bedene. Mens jeg sådde noen frø i melkekartonger, strøslet jeg også noen frø i jorden i ytterkant av bedet. Både melkekartongene og frøene i bedet spirte og i juli kunne jeg begynne å skimte skuldrene på noen av gulrøttene. Men jeg kunne også se noe mer… en hel haug med grønne larver. Ja, ja, det er vel ingen fare, men dagen etter var allt det grønne gulrotgresset borte!

Det virker som at de ikke skader gulrøttene noe nevneverdig, men når gulroten mister bladverket sitt slutter den også å vokse… så det var en nedtur. Beste tipset var å plukke og mate fuglene. Litt som med kållarver med andre ord.

For 3 somre siden kjøpte jeg en liten potte med salvie på butikken fordi den skulle brukes i en matrett. Matretten trengte kun 4-5 blader fra urten og jeg syntes det var for ille å kaste den fine planten og derfor satte jeg den i jorda foran drivhuset. Jeg hadde uansett ikke rukket å planlegge hva som skulle gro her ennå, annet enn at det skulle være planter som er nyttige for bier, humler og sommerfugler.

Det tok ikke lang tid før planten viste tegn på å trives, det doblet i størrelse og produserte masse nye blader. Til min forundring overlevde den vinteren og året etter kom den med noen rare grønne utvekster, som senere viste seg å være nydelige lilla blomter som pollinatørene elsket!

Nå har jeg lest meg opp på hvordan jeg best skal ta vare på planten videre og her er min huskeliste:

Beskjær til ca. 6 cm tidlig på året (februar, før planten begynner å skyte nye skudd).

Beskjær bort blomster for at planten skal blomstre lengre.

Fra 2011 til 2014 ca. Hadde jeg helt dilla på Hortensia. Hver vår kjøpte jeg en ny vakker plante som jeg hadde foran inngangspartiet, og de blomstret lenge og villig. Og hver høst kastet jeg planten når høstlyngen skulle på plass i potten. Så fikk jeg et tips; hvis du har plass, sett plantene i blomsterbedet. 2014 gjorde jeg det og året etter var siste gang jeg kjøpte Hortensia. Planten som hadde overvintret i blomsterbedet var så vakker og klarte seg helt på egenhånd.

Og der kunne historien om Hortensiaplantene sluttet, men siden jeg skiftet fokuks fra prydplanter til nytte planter i hagen måtte de store plantene bort. Jeg plasserte de foran garasjen. Nå 10 år senere har de igjen vokst seg store og fine.

Det er to forskjellige typer, en type som skal beskjæres og en som ikke skal beskjæres. Dette må jeg sjekke mer opp på for jeg har glemt hvordan man kan se forskjellen. I alle fall har jeg i dag sjekket hvordan jeg kan formere de videre og trikset er bare å bruke stiklingene neste gang jeg beskjærer. Puttes i et glass til røttene kommer, så er det bare å plante de i en potte.

Endelig kunne jeg høste en neve asparges bønner. Dette er virkelig en fantastisk grønnsak å dyrke for den som liker bønner. Sådd i slutten av juni direkte på voksestedet og eneste jeg har måttet gjøre i tiden etter erå huske å vanne.